ANDRZEJ STASIUK TAKSIM PDF

Sowas bekommst du nicht in der zivilen Welt. Eigenen Angaben zufolge, hat er dabei kein Geld verdient und sein Freund, der das Buch mit seinem Verlag herausgegeben hatte, ging bankrott. Pani A. Der Leser begleitet die Protagonisten durch die kalten und schneebedeckten Landschaften der Niederen Beskiden , wird aber auch Zeuge nostalgischer und sentimentaler Erinnerungen an die Kindheit und Jugend im kommunistischen Warschau, wobei man sich fragt, ob das die Gedanken der Freunde oder die des Autors sind.

Author:Golar Vitilar
Country:Netherlands
Language:English (Spanish)
Genre:Life
Published (Last):8 May 2017
Pages:54
PDF File Size:20.94 Mb
ePub File Size:17.62 Mb
ISBN:531-4-69483-244-1
Downloads:15950
Price:Free* [*Free Regsitration Required]
Uploader:Zulurg



I skumringen kjennes lukta av brennende blader. Lysene blir gulaktige og matte. Trafikklyset blinker gult fra klokka ti om kvelden. Alle har reist. Bare de som ikke var i stand til det, er igjen. I titida er alt stille. Ingen fyller bensin. Ja, alle stikker av herfra eller kommer trekkende med noe. Det er ingenting her. Revene er lure. Folk hiver ut mat. Ideelt for revene. For det er jo ingen som fjerner dem. Gammelt jernskrap som knapt henger i hop.

I barndommen fikk de sikkert bank. Til ingen nytte. De er dumme og banner uten stans. Purken skiller seg ikke ut fra andre folk. Kanskje de bare innbiller seg at de er noe bedre enn andre. Men det er de ikke. Det merkes i denne byen, denne ventinga. Faren var stor og tjukk og hadde bart.

Stort sett var det den eldste som pratet. Faren hadde skinnjakke. Jeg kunne fremdeles se dem gjennom vinduet. Den gamle spiste sakte og snakket mellom munnfullene. Den unge satt og spiste mens han stirret ned i tallerkenen.

De kom ikke herfra, men reiste rundt til lignende steder. Slik oppsto denne byen. De som blir igjen, er slike som ikke orker mer. De drar ingen steder og tar seg av restene. Folk sier at alt kommer fra Europa.

Det er det de sier, for dem er Paris noe de kan glede seg over. I morgen kommer jeg med pengene. Jeg vet alt om det. De ringte meg og ba meg komme klokka sju, klokka seks eller tidligere. Jeg husker den stanken av billig vaskepulver. En halvtime under blikktaket, og man ble nesten kvalt.

Resten oppbevarte vi i plastkasser. Ja, uten ham hadde vi ikke klart oss. Det var i hovedsak kvinner, kvinner med barn. Alt var skjult et eller annet sted, bak murer og porter. Vi drar dit det er enda mer fattigslig. Da spurte jeg ham hvorfor han ikke ville dra dit alene. Det lar seg ikke kombinere. Startet i tolvtida med en liten dram. Man kunne stille klokka etter ham. Forbrenningen hans var like presis som en kjemisk reaksjon i et laboratorium.

Til Suceava for eksempel, eller hvor som helst ellers. Til de utsultede russerne, eller til Keleti, men det var den gang. Ikke engang Mexikoplatz eksisterer lenger. Utenlandske varer fra utlandet! Det virker. Vinduene var knust. De ble egentlig en ny type tolltjenestemenn. Bilene senket farten her, akkurat som tidligere. Tjue cent, en zloty, femten kroner, hundre forinter, femti kopek, tjue bani.

De betalte med glede, det var som et slags stempel i passet. Hele flokker flakset ut av hullene i takkledningen. Det var et veikryss der. Et bordell i et pass midt i skauen, det passer bra i en romantisk bok.

Om vinteren er det ikke snakk om. Jeg hadde med saueskinn til ham, ti stykker i slengen. Jeg husker ikke lenger hva vi hadde med oss tilbake, sikkert sprit. Veien ble smal og humpete. I en skrent sto en diger traktor. Den var kald og rusten. Vi stanset ved det siste huset, og han sa jeg skulle tute i hornet. Best at du venter. Det var det siste huset, og et stykke bortenfor gikk asfalten over i grus. Han var som denne byens sjel. Parkerte bilen og gikk i femten minutter fra forstaden og nesten helt til sentrum.

Det var en skikkelig bule, men jeg likte den. Det var ikke noe matservering, bare saltstenger og chips. Dessuten har du et gammelt nummer. Den gamle fulgte ham med blikket. Det er den gjengse oppfatningen. Vi kom til en forlatt bom. Det var smalt og bratt. Slik er planen for i dag.

Sannsynligvis fordi han var redd og ikke ville se ned i avgrunnen. Denne dagen skulle vi ikke komme oss noen steder. Midt i veien sto en hvit Lada Niva. Jeg rullet ned vinduet og ventet. Jeg forsto cirka hvert tredje ord og det holdt. De kranglet. Det var i alle fall den veien han pekte. Han stirret og ventet til vi kom oss til helvete ned i avgrunnen. Her handler det om prinsipper. Men det var jo ingen vitner. I dalbunnen strakte landsbyen seg utover.

ASANA YOGA POSIZIONI PDF

Andrzej Stasiuk

I skumringen kjennes lukta av brennende blader. Lysene blir gulaktige og matte. Trafikklyset blinker gult fra klokka ti om kvelden. Alle har reist. Bare de som ikke var i stand til det, er igjen. I titida er alt stille.

CANON 2220I PDF

After being dismissed from secondary school, Stasiuk dropped out of a vocational school too and drifted aimlessly, becoming active in the Polish pacifist movement and spending one and a half years in prison for deserting the army - in a tank, as legend has it. His experiences in prison provided him with the material for the stories in his literary debut of Entitled Mury Hebronu "The Walls of Hebron" , it instantly established him as a premier literary talent. In , long before his literary breakthrough, Stasiuk left his native Warsaw and withdrew to the small hamlet of Czarne in the Beskids , a secluded part of the Carpathian mountain range in the south of Poland. Besides writing, he spends his time breeding sheep. Together with his wife, he also runs his own tiny but now prestigious publishing business Wydawnictwo Czarne, named for its location.

Related Articles